Sånn, da er 110 mil tilbakelagt Eneste følgesvenn har vært en regnsky som sørget for å teste opptaksevnen til klærne mine i bortimot 70 mil. Den har trofast fulgt meg siden Skedsmokorset til Trondheim, hvor den var så grei å vente på meg til dagen etter, for så å holde meg med selskap nesten hele veien.

Noen refleksjoner/erfaringer så langt:

– Det FINNES dårlig vær! (De som sier noe annet ljuger).

– MC-hansker er ikke vanntette. Neste gang tar jeg med meg et par gule oppvaskhansker, just in case.

– Skinn er ikke vanntett, uansett hvor godt det er impregnert. På den annen side har det visse våtdrakt-egenskaper som ikke skal undervurderes. De slår dog først inn etter 30 mil i pissregn.

– Stol aldri på YR, eller tro det skal bli pent vær.

– Varmeholker har noe for seg. Har ikke hatt følelse i fingrene siden jeg dro hjemmefra. 15 grader og overskyet = 7 grader og sidelengs pissregn

– Alt er dritt når det regner

Nå sitter jeg på båten til Myken. Så langt slår det meg som Norges svar på Krabi. Fantastisk landskap

Gleder meg til middag! Og en øl….