Fiskeparadiset: Myken

Jeg har alltid vært litt distrè. Stort sett så lenge jeg kan huske. Dette har jeg gjennom hele livet kompensert ved å skrive huskelister før jeg skal på tur.

Dette systemet fungerer utmerket, såfremt alt som skal med står på lista. Denne sommeren var selvsagt ikke noe unntak, og jeg hadde skrevet ned både fiskestang og sluker, kroker, ++ Det jeg ikke hadde skrevet ned var jo selvsagt «snelle». Og står det ikke på lista så blir det ikke med. Så enkelt er det.

Vel fremme oppdager jeg denne lille bagatellen, og løser det raskt ved å kjøpe den eneste fiskestanga som er til salgs i Myken Handel. I tillegg kjøper jeg 1. sluk. Tanken er bare å ta en par kast fra kaia, sånn for moro skyld. Vi skal jo tross alt snart ut med skikkelig båt. Et par oppvarmingskast, hva kan gå galt..? Ikke sant..? Vel.. alt er koblet sammen, jeg vurderer balanse mellom sluk og stang, og kaster et «perfekt kast». Sluken suser avgårde….. og treffer en måke i lufa. Måken flyr avgårde over noen tak, og jeg blir nesten tom for line før jeg forstår hva som skjer. Måka har flydd over et eller flere tak, og det napper vilt i stanga, men den viker ikke en tomme. Til slutt ryker senen ovenfor sluk og feste, og jeg står igjen med en slapp stang. Hell i uhell, så kommer Nikolai med båt inn mot brygga. Han lurer på hva faen er det som skjer. Hvorfor står «søringan» og fisker feil vei??

Han tilbyr meg å vise meg hvor storfisken står. Han har vokst opp i båt, så det var ingen grunn til å tvile på ham. Faren hans tar minst 1500.- for en tur på de hemmelige stedene Nikolai viser deg

for en femtilapp. Vel.. for å gjøre en lang historie kort: Etter ca 2 timer ute på dyphavet her & der uten napp, beslutter vi å dra inn på grunna hvor det er bankers å få småsei. Å jada, dette var ikke løgn. Den ene Seien etter den andre ble dratt opp. Problemet var bare at de alle var mindre enn sluken jeg fisket med. Og alle ble hektet i ryggfinnen, halefinnen, eller magen. Jeg er sikker på at neste kast hadde gitt storfangsten, men dessverre hadde jeg da minusgrader i fingrene. (Sikkert etterdønninger fra MC-turen).

Nå er det kveld, og det begynner å bli mørkt. Å nei, faen, det stemmer det. Det blir ikke mørkt her…