Ondskapens Motell

Transportetapper er ofte kjedelige. De tar lang tid, det er mye venting, og som oftest propper jeg meg full av drittmat fordi jeg alltid forandrer planene i siste sekund og aldri får smurt matpakke. Som regel ender det med at jeg glemmer masse eiendeler, for eksempel lue og høyttaler (slik som i dag). Denne etappen inneholdt alt det ovennevnte bortsett fra kjedelig. Ikke det at alt var så morsomt, men det har vært en innholdsrik dag.

Sent i natt booket jeg fly med Widerøe fra Røst til Bodø. Ingen hadde tro på at flyet en gang skulle lande pga kraftig tåke (eller Skodde som de liker å kalle det her oppe, og som muligens er noe helt annet), men dersom det gikk ville det korte ned reisetiden med et helt døgn så jeg tok sjansen på å bestille. Klokken 07.00 i morges var himmelen blå, og det var bare å løpe fra båten til hotellet for å få arrangert transport. Det finnes ingen taxier på Røst, og det finnes heller ikke privatpersoner som kjører. Kun hotellet. Det har visst monopol på sjåfører…

Vel, resepsjonisten kjørte meg til båten, plukket opp baggene, og feis avgårde til flyplassen for 50 spenn. Fikk sjekket inn, pakket om, mottatt og satt på korona-maska, og en time senere var jeg i Bodø. Gidder ikke å nevne flyturen over Lofoten da bildene taler for seg selv. I Bodø hadde jeg 6 timer å slå i hjel. De brukte jeg på å spise burger på bryggetorget, bli kjent med en baker som kjørte Harley, og sove i parken. Klokka blir omsider 16 og jeg tar hurtigbåten til Tonnes og plukker opp gullet mitt.

Underveis på båtturen har jeg fått booket det billigste rommet jeg fant i Mo i Rana. Det var så billig at det var skremmende. Enda mer skremmende var det når jeg sjekket det opp mot omtalene. Alle synes det var såååå flott her… og stille, og vakkert, og god frokost. Altså den komplette kontrast, prismessig, til fergekøer, campingkøer, tyske bobilkøer og gudveitaf**nkøer og alt det som foregår i Nord denne uka. Store rom var ikke en del av skrytet, og det var like greit. Dette er det minste rommet jeg noengang har vært borti. Jeg måtte ha døra åpen for å ha plass til å pakke ut baggen, og selvsagt skal naboen på motsatt side ut mens jeg pakker ut, så han smeller i døra mi så naboene bortover raden stikker huene ut og roper «Hysj»!! Det er ordentlig bibliotek-stemning her.

Ved innkjøringa til motellet, følger jeg bare skiltingen til resepsjonen. Jeg har jo tross alt 50 kg bagasje på sykkelen som jeg er lei av å bære, en del av det ekstra tungt og vått fra kajakkturen i går. Jeg ville sjekke om jeg fortsatt hadde bookingen min iom at jeg kom rett etter kl 10 på kvelden. Kanskje det hadde forfalt, tenkte nå jeg. Jeg parkerer foran resepsjonen, går inn og får nøklene til kvadratmeteren jeg har bestilt, og spør ham om det er greit at jeg parkerer omtrent der jeg står. Resepsjonisten ser ingen problemer med det. Tvert i mot, han synes det var genialt at jeg sto der så jeg ikke tok opp en av parkeringsplassene unødig. Jeg går ut og fyrer opp sykkelen for å snu og parkere den…. Da smeller det opp to vinduer samtidig. Den ene, på min høyre side er en Polakk, som jubler og lovpriser VFRen. «Deilig med en klassiker»!! Han jubler og har tomler og armer i været. Så kommer jeg plutselig på at det var et vindu til som gikk opp. Det var en pottesur Østlending som lurte på hvordan helvete jeg kunne være så egoistisk?? Folk sover nå, sier han, og jeg ser på klokka som har rundet 22… og før jeg får svart smeller han igjen vinduet.

Jeg tar en dusj, henger kajakk-klærne til tørk (de var nesten tørre, men ble våte igjen av «skodden» som kom inn i går kveld da de hang til tørk). Jeg går ned i resepsjonen og bestiller meg en øl og en pizza. Resepsjonisten forklarer at pizzaen er en grandiosa, og den steker jeg selv på kjøkkenet. Han skal hente ølen og komme ut på kjøkkenet med den, og jeg spør om pizzaen ligger i fryseren og om jeg må steke den selv, noe han bekrefter. Jeg går ut på kjøkkenet, lukker opp fryseren og der ligger det ingen grandiosa. Det ligger derimot en annen pizza der, så jeg antar de ikke er så nøye på merket her. Jeg varmer opp ovnen, krydrer pizzaen, og tar litt ost fra en uåpnet pakke i kjøleskapet, og setter pizzaen inn. Nå synes jeg det begynner å ta lang tid. Resepsjonen stenger om 1 minutt, og dermed også ølsalget. Jeg går bort og spør jeg hvor det blir av ølen? «Ja, stemmer det, du skulle ha pizza også du, jeg kommer bort med den snart». «Men jeg har allerede en pizza i ovnen…. som jeg fant i fryseren!» «Er det Grandiosa»? «Nei. Ok, da er det nok en av de andre gjestene sine». «Javel…Er det greit, da? Hva gjør jeg nå? «Sorry, jeg har slutta nå, klokka er 23, men vi finner sikkert en løsning i morra».

Så nå sitter jeg her, føler meg som en liten tyv på verdens minste rom.

Gleder meg til å fyre opp sykkelen i morra. Tror det blir ekstra tidlig med en skikkelig saftig og bråkete røyksky utenfor soverommet til Oslo-duden