Jamina
Ved 9-tiden i morges ga gårsdagens thaimat klar beskjed om at det var på tide å stå opp. Og når thaimaten sier ifra hører man etter, for å si det sånn. På vei tilbake fra «uthuset» (eller diskoen er vel et bedre ord, for der står musikken på 24 timer i døgnet), hører jeg plutselig pusting og stønning. «Hva driver jentene med nå da?» tenker jeg. Så får jeg øye på ei brunette ikledd profesjonelt treningsutstyr ligge på verandaen og ta situps.
I motsetning til resten av landet, inkludert meg selv, har Jamina i koronaperioden virkelig kommet i gang med treningen. Jamina trener uansett. Jamina tar situps i regnværet, går turer og løper, og spiser masse fisk. «Ikke tenk, bare gjør det», sier hun. I tillegg fordyper hun seg i hvordan delene av hjernen responderer på ulike treningsformer. Hun har til og med lært seg hva alle delene av hjernen heter. Både på Norsk og Latin. Skulle ønske også jeg tok opp den boka i stedet for å mumse smågodt gjennom våren.
«Hei!» Sier hun. «Vil du kaffe, vil du være med å bade»? Kaffen trengte jeg ikke å vurdere videre, men bading måtte jeg bruke noen millisekunder på. Jeg har jo et rykte å ta vare på, så jeg sier jo så klart «Ja», og begynner å grue meg umiddelbart. Jamina vasser uti som om det skulle vært 25 grader i vannet, og jeg har nok med å holde maska nøytral og banne innvendig. Jeg kommer meg til slutt uti, og det var «friskt» som Jamina ville sagt. Friskt er et begrep man bruker når det ikke kvalifiserer til å være verken deilig, godt eller ikke en gang nøytralt. Friskt betyr rett og slett: «Jeg er glad det er over, og nå kan jeg slå meg på brystet»
Ok, frokost, masse prat, dårlige (og bra) vitser, latter og moro på verandaen før det er på tide å dra. Halve hjemturen av de 60 mila var helt fantastiske. Skikkelig motorsykkelvær og livet var en nytelse. Den andre halvdelen har jeg ikke en gang ord for. Jeg hadde kun et sett hansker som var tørre da reserverparret trengte mer enn 12 timer for å bli seg selv igjen. Sterk vind, vann i sporet, kaldt, vått og resten av superlativene i denne kategorien fikk meg inn i en transe jeg ikke husker så mye av. Plutselig var jeg hjemme, og det var digg. Jo, forresten..!. Jeg møtte noen på veien som led verre enn meg. En nyinnkjøpt Harley fikk girkasse-havari, og måtte hentes av en bergebil. Denne måtte jeg hjelpe til å dytte opp på lasteplanet da den veide minst 10 tonn. Det var et ektepar fra Frogner som heldigvis var på vei hjem fra ferie, og ikke til, som fikk turen plutselig avbrutt. Redningsbilen skulle kjøre både dem og sykkelen fra Koppang til Lazy boyz i Oslo. I følge kona hadde redningsbilen bare et passasjersete, så mannen måtte sitte på den fastspente sykkelen på lasteplanet. Vi dro samtidig fra Koppang. Stakkars mann….
Nå har jeg opplevd Nordland, og det synes jeg resten av dere i sør bør gjøre også (Dere som har vært der, ikke bli fornærmet). Jeg har til nå vært helt Thailand-frelst, noe jeg er fortsatt, men nå er jeg i tillegg helt Nordland-frelst også. For et land vi har! Men, vent gjerne til neste sommer eller når koronaen har trukket seg tilbake. Trykket som nå er på ferger, hytter, bensinstasjoner og moteller får ikke akkurat frem det beste i folk.
Det blir nok ikke daglige blogger fremover. Det skjer dessverre for lite spennende på daglig basis til at det er verd å skrive om. Kult at så mange har lest og fulgt med. Det var gøy i skrible ned litt tanker og erfaringer. Kanskje det skjer igjen….
