Alta

Klokken 06.00 tirsdag morgen spretter jeg opp. Alt er pakket og klart. Jeg skal kun dusje, kle på meg, hekte på koffertene og binde telt, liggeunderlag og fiskestang fast til sykkelen. Jeg har etter hvert utviklet en effektiv teknikk for å stroppe fast disse. Alt ligger profesjonelt tettpakket og ubrukt slik det det kom fra butikken, og det gjør det i hvert fall ikke noe vanskeligere å pakke. Jeg bærer, pakker, stropper systematisk og alt går som en drøm. Helt til jeg lurer på om jeg husket iPaden. Jeg sjekker alle kofferter, soverom, kjøkken, bad, kjøleskap, koffert igjen, soverom, under senga, koffert igjen, og endelig fant jeg den. Nå var alle koffertene tomme og det var bare å begynne på nytt.

kl 8.30 kjører jeg mot Tromsø. 780km skulle nok gå bra så uthvilt som jeg var nå. Jeg avtalte å møte min forhenværende sjef og nåværende venn som jobbet i Tromsø denne uka. Det er mulig jeg var så uthvilt at det slo over til dovenskap, for etter kun 10 mil kjenner jeg trøttheten komme sigende. En bensin/kaffe/vaffel-stopp i Ifjord gjør meg heller ikke mer våken. Faktisk blir jeg så trøtt at jeg et nanosekund mistenker kaféen for å ha puttet sovemiddel i vaffelen. «Kanskje de lever av dette her», tenker jeg. «De doper kundene med vafler og plukker de noen kilometer av gårde. Så stjeler de eiendelene deres og dumper de i elva». Det går plutselig opp for meg at jeg drømmer. Dette er ikke et godt tegn. Jeg lukker opp visiret, gir gass og får vind i øynene så tårene spruter. Jeg skriker til meg selv, kjefter, synger, forteller vitser, uten at det blir noe bedre. Ofte går sånne trøtthetsanfall over av seg selv, så jeg får bare fortsette litt til så kanskje det gir seg. Det er fortsatt 65 mil til Tromsø, og jeg har brukt 2 timer allerede.

Tilstanden forandrer seg ikke og jeg skjønner at dette er uforsvarlig. Å duppe av i en sving med en møtende trailer imot gjør meg redd, men ikke våken. Dette er selvsagt totalt uforsvarlig og jeg finner en turiststopp ved en elv, og legger meg på gresset. 2 minutter senere står jeg opp igjen med 40 nye knottbitt i ansiktet og diverse insekter under klærne. Jeg var kanskje borte et sekund eller to, og det er nok til å kjøre noen mil til.

Ny turiststopp med flott utsikt, og jeg sjekker bagasjen for beskyttelse mot insekter. Til min overraskelse oppdager jeg at mygghatten med en halvmeter netting har kommet med på den korte lista over prioriterte gjenstander. «Hah», tenkte jeg og ga meg selv flere bonuspoeng for den bragden der. Jeg blunker lett, og plutselig har 23 minutter gått. Jeg forstår at jeg må ha sovet selv om jeg ikke fikk det med meg. Uansett er jeg piggere og kjører videre. Fremme i Lakselv viser klokka at har gått 5 timer siden avreise. Jeg aner ikke hvor tiden forsvant og innser at Tromsø ikke er mulig i dag. Jeg stoppet riktignok og tok mange bilder, spiste, sov, og tok mer bilder, men dette er latterlig. «Hva tenkte jeg for noe egentlig»? Den lengste turen jeg har på MC i mitt liv er 60 mil og da pushet jeg grensene. Dette vet jeg jo godt, så hvorfor skal jeg plutselig klare 78 mil i dag?

Jeg sender en SMS til Smartdokgründer Bjørn Tore, som bor i Alta, og spør om tips til billig og bra overnatting. Han ringer opp senere og lurer på om vi skal treffes. Selvsagt skal vi treffes, sier jeg. Jeg har fått meg et rom, og må sove et par timer så er jeg klar.

Vanligvis når jeg treffer kolleger, leverandører, kunder eller venner på tur tenker jeg automatisk at å treffes er å ta et par øl eller vin, og gjerne en matbit. Derfor stusset jeg litt over at han foreslo å kjøre en tur. Jeg tenker at han vil vise meg litt rundt i Alta, og det låter spennende. Halv ni står han utenfor og det som møter blikket er kanskje den feteste bilen jeg har sett i mitt liv. Et skikkelig Gründerglis av en bil, og den skal vi kjøre!!!

Bjørn Tore vet at jeg er motorinteressert regnet med at jeg kom til å like dette. Ikke det at han er en nordlig versjon av Snåsamannen, altså. Han har helt enkelt lest innlegget om «The black widowmaker» jeg skrev kort tid tilbake. Bilen er et råskinn. AMG GT63S, om det forteller deg noe? Dette er ledebilen som kjører foran formel1-bilene mens de varmer opp dekkene. I det selskapet ser den relativt anonym ut, men I Alta er den ikke like anonym. Vi kjører ut av byen innom barndomshjemmet hans, og videre på noen skogsveier som fører til en laksefiskecamp. Bjørn Tore forteller at bilen yter 640 HK, har ni gir, og den eneste forskjellen mellom denne og ledebilen i F1-løpene er to dører ekstra i hans utgave. Det er rett og slett en familiebil med stort bagasjerom og mange hestekrefter. Jeg merker at hver gang vi svinger blåser setet seg opp på motsatt side for å holde deg på plass. Han tester et par pådrag før han begynner å forklare videre

Biler i denne klassen har noe som kalles racing start. Det betyr at du stopper og står helt stille. Du flytter venstre ben over til bremsepedalen som du trykker helt inn. Deretter trykker du gassen helt inn til bilen sier ifra. Da er det bare å slippe bremsen, og holde gassen i samme posisjon. Bånn gass. Biler i denne klassen har alle sammen denne funksjonen, men hos alle konkurrentene må bilen på service etter 20 racing starts. Det må man ikke med AMG, og lommeboka mi er glad for å slippe å gjøre opp for min andel av moroa.

Jeg har ikke noe sammenligningsgrunnlag som kan gi deg et bilde av det som skjer. At det akselerer voldsomt er selvsagt, og en kraftig underdrivelse. Draget er ekstraordinært kraftig, kraftigere enn noen annen bil jeg har kjørt. Den er mye raskere enn min egen VFR. Det drøyeste kjøretøyet jeg har prøvd er jo widowmakeren, og AMGen var nærmere den enn noe annet jeg har kjørt. På mange møter føltes det ut som det dro like kraftig, men det kjentes så kontrollert og teknologien ga meg følelsen av å kjøre en sofa på skinner. Det føltes ikke noe farligere enn å gå på kino. All teknologien holder bilen på veien uansett hva du gjør. Det nærmeste jeg kan beskrive det på er slik. Bruk godviljen nå! Du sitter i en myk massasje-stressless med kunstig intelligens. Denne er montert fast på skinner slik som berg-og-dalbanene på Tusenfryd, og motoren består av raketter som fyrer av hvert halve sekund. Du kan ikke kjøre av veien, det er ikke farlig. Når g-kreftene tvinger deg til høyre masserer stolen deg tilbake mot venstre. Ufarlig….

Jeg blir tilbudt å prøve, og takker selvsagt ja. 3 racingstarter og en pizza senere går jeg i seng med et glis. For en dag!